Råd om makt
"Makten er der, blir den ikke brukt, så blir den
misbrukt". Dette sitatet fra den
norske lyrikeren Per Roald (1912-2001) er en presis bekrivelse av maktens
vesen. Den er et livsvilkår, den er ikke
positiv eller negativ i seg selv, den kan bare brukes eller misbrukes. Så kan vi konsentrere oss om hvordan makten
kan brukes konstruktivt og hvordan vi kan forhindre at makt misbrukes.
Om man i stedet for "makt" setter det engelske
"power", skjønner kanskje vi nordmenn begrepet bedre. Det er makta vår som gjør at vi reiser oss,
går på jobb, oppdrar barn, diskuterer politikk og i det hele tatt, beveger oss. Alle har makt, noe makt, passelig med makt
eller mye makt. Som rådgiver har jeg
møtt mange ledere som ikke vil vedkjenne seg at de har makt. Makt er så negativt ladet et det bare er en
snever forståelse igjen som kan handle om" maktmisbruk"," makt
over" eller "maktmenneske".
I en organisasjonssammenheng – hvor kommer makta fra, hva er
det som konstituerer makt? Noen sier at vi har laget selve begrepet "organisasjon"
for å beskrive hvordan en virksomhet fordeler makt. Det finnes altså en makt som springer ut av
posisjon, plassering i et hierarki eller det vi kan kalle "strukturell
makt". Ledere har selvfølgelig slik strukturell makt.
Nå for tiden ser vi
sjelden at ledere bruker strukturell makt som "makt over", men det
betyr ikke at det ikke er en mulighet.
Noen ganger også nødvendig. Vedtaket skal
gjennomføres, det er lederens jobb å sørge for det, jo mindre tid man har og jo
større endringen påvirker medarbeidere, jo tydeligere blir kravet til lederen
om å "bruke makt". Moderne
ledere opererer mer med en maktbruk som "makt gjennom" enn "makt
over". Det handler om å bruke den
strukturelle makta på en slik måte at medarbeidernes makt virker sammen med,
eller igjennom, lederens makt.
I tillegg til strukturell makt, har menneskene i
organisasjonene "personlig makt".
Dette er makt "i kraft av den du er". Det kan handle om kunnskap, om ressurser, og
om informasjon. Og det kan handle om
karisma, sterk personlighet eller tillit.
Noen ledere som altså er gitt makt som strukturell makt har i tillegg en
god porsjon personlig makt. De bygger på
hverandre og kan i sum bli en veldig kraft. Og jo mer makt, jo viktigere blir
det å bruke den godt eller konstruktivt.
Det kan selvsagt også være slik at lederen mangler personlig makt og
dersom den personlige makta er null, blir lederen nærmest en maktesløs tilskuer
til det som skjer i organisasjonen.
Mange har sikkert også sett hvordan medarbeidere uten
strukturell makt men med stor personlig makt, kan utøve "uformell
makt". Denne kan selvsagt være
konstruktiv og åpen, men den er ofte skult og destruktiv. På sykehjem beskrives
det som å ha makta på skyllerommet.
Det er både nyttig og nødvendig for organisasjoner
innimellom å ta en "maktanalyse". Bruker vi ressursene, eller den
samla makta i organisasjonen rett? Går
noe makt rett og slett til spille? Overkjøres ansatte av misbrukt makt? Slike
spørsmål er spennende å jobbe med, det fordrer organisasjoner med ledere som
tør. Tør å konfronteres med sin egen
maktbruk og har mot til å bli kjent med makta i seg selv. Den
organisasjonsmessige nytten er jo åpenbar gitt at Per Roalds observasjon
stemmer;" Makten er der, blir den
ikke brukt, så blir den misbrukt".
