Råd om å nå fram

Har du sovnet på et møte noen gang? Har du vært på et foredrag og møtt en kompis to dager senere og oppdaget at du ikke kan gjengi et eneste budskap fra foredraget? Hvor lenge kan man høre på samme person uten å "falle av lasset"? Husker du en lærer fra grunnskolen som du fremdeles kan sitere sentrale setninger fra? Hva er det som gjør at noen når fram mens andre, gjerne på tross av mye kunnskap, ikke klarer å nå fram til folk?

Mine kollegaer og jeg lever av å nå fram til folk. Ingen leier oss inn på rådgivningsoppdrag dersom vi ikke evner å nå fram med det vi vil formidle.  Ledelse handler også om å nå fram med veiledning, informasjon eller ønsker overfor de ansatte.  Forskningen har liten verdi dersom forskeren ikke klarer å nå fram til oss andre med sine resultater. Så hvordan når man fram?

De klassiske grekerne avdekket dette for 2000 år siden og egentlig er det ikke kommet så mye ny og revolusjonerende viten om dette etterpå.  Arenaene og teknikken er annerledes, men selve grunnlaget for en god presentasjon, tale eller artikkel, er det samme; logos, ethos og pathos.

Ethos: Du må skaffe deg legitimitet. Ha en fortelling om deg selv, gjerne legge fram en suksesshistorie eller på annet vis synliggjøre at du er verd å høres på eller verd å leses. Ethos handler også om måten du sier ting på eller skriver på. Øyekontakt, stemmevariasjon og holdning i muntlige framlegg. Rettskriving, setningsbygning og struktur i skriftlige framlegg. Eksempelvis.  For noen er ethos allerede etablert, i kraft av et godt rykte eller i kraft av oppnådd status.  For de fleste av oss må ethos etableres der og da. Du må fortelle folk hvorfor du er verd å høres på.

Logos: Du må kunne det du snakker om eller skriver om.  Du må ha faglig oversikt, vise til tall og fakta, argumentere godt saklig sett og du må kunne illustrere gjennom figurer eller eksempler.  Logos er altså budskapet, innholdet eller grunnen til at du sier det du sier eller skriver det du skriver.  Du må rett og slett gjøre jobben din. Det holder ikke med gode referanser og solid ethos dersom det viser seg når det kommer til stykket, at du ikke kan faget, bare babler i vei.

Pathos: Du må kunne bevege dine tilhørere eller lesere. Spille på følelser, positive og negative.  Gjøre folk glade, eller forbanna.  Du kan fortelle historier som beveger folk.  Du må være autentisk, tro på ditt eget budskap.  Det du sier og måten det sies på må henge sammen, det handler om troverdighet og sammenheng.

For å si det enkelt, du kan ikke snakke om gleden ved å lykkes i den store Styrkeprøven Trondheim  - Oslo og nå fram til folk når du framstår som trist og lei deg fordi du måtte bryte på Dombås. 

Råd om KOSTRA

KOSTRA slipper vi ikke unna vi som jobber i eller med kommuner.  Vi i RO hører innimellom at man ikke kan stole på KOSTRA, at tallene er feil og at det derfor ikke gir mening å bruke tallene som grunnlag for å si noe om ressursbruken i enkeltkommuner og i enkelttjenester.  Så skal det nok sies at de vi oftest hører dette fra er ansatte i kommuner som bruker veldig store ressurser på sin tjenesteproduksjon.

Min erfaring er at man absolutt kan stole på KOSTRA, forutsatt at man skjønner hva hjelpemiddelet skal brukes til og ikke.  Gjennom KOSTRA har vi et unikt (i internasjonal sammenheng) hjelpemiddel for å kunne vurdere ressursforvaltningen i kommuner.  Det er jo ikke bare rettighetene til innbyggere gitt gjennom lov som skal forvaltes, også våre felles ressurser skal selvsagt forvaltes på en måte som gjør at vi for eksempel får mest mulig ut av de kronene som stilles til disposisjon til for eksempel kommunens helse- og omsorgstjeneste.

Jeg har aldri vært glad i tall og jeg har lett blitt irritert over alle kravene om å gjøre om kvalitet ved organisasjoner, personaladministrasjon og tjenesteorganisering til kvantifiserbare og dermed, tellbare, data. Jeg har vært som kalven i Alf Prøysens eventyr om "geitekillingen som kunne telle til ti",som slett ikke ville telles.  (Les gjerne eventyret, Prøysen hadde nok ikke hørt om KOSTRA, men han skjønte at folk flest ikke vil telles) Det jeg har lært meg, er at de kvantitative datene vi får ut av KOSTRA, må kombineres med kvalitative data som innhentes gjennom å snakke med folk som er ansatt i tjenestene det gjelder.  KOSTRA er et kjempegodt hjelpemiddel når det gjelder å finne de riktige spørsmålene, KOSTRA kan derimot ikke uten videre gi de rette svarene.

Når KOSTRA kommer i miskreditt er det ikke fordi det ikke er et godt hjelpemiddel, det er fordi mange beslutningstakere bruker KOSTRA-data uten å koble tallene med kvalitative vurderinger.  Dersom politikere for eksempel, krever at kommunen skal ligge "på gjennomsnittet" i ressursbruk for en enkelt tjeneste eller for en enkelt enhet, uten å se sammenhengen tallene står i, da demonsterer de mest av alt sin uforstand i omgangen med tall og statistikk.  Desverre finns det nok en del eksempler på dette.

Mitt råd om KOSTRA er derfor at ansatte i tjenestene som måles, innimellom går inn i statistikkbanken, leter opp "sine" tall og så spør seg; "hvorfor er dette slik?", "hva kan vi lære av dette" og så videre.  I RO er vi dyktige på akkurat dette, så et godt råd når det gjelder å bruke KOSTRA er faktisk å søke råd, i alle fall derom man er usikker og man føler seg misforstått når noen bruker KOSTRA-tall for å vise hvor mye man kan skjære ned.