mandag 2. juni 2014

Råd om KOSTRA

KOSTRA slipper vi ikke unna vi som jobber i eller med kommuner.  Vi i RO hører innimellom at man ikke kan stole på KOSTRA, at tallene er feil og at det derfor ikke gir mening å bruke tallene som grunnlag for å si noe om ressursbruken i enkeltkommuner og i enkelttjenester.  Så skal det nok sies at de vi oftest hører dette fra er ansatte i kommuner som bruker veldig store ressurser på sin tjenesteproduksjon.

Min erfaring er at man absolutt kan stole på KOSTRA, forutsatt at man skjønner hva hjelpemiddelet skal brukes til og ikke.  Gjennom KOSTRA har vi et unikt (i internasjonal sammenheng) hjelpemiddel for å kunne vurdere ressursforvaltningen i kommuner.  Det er jo ikke bare rettighetene til innbyggere gitt gjennom lov som skal forvaltes, også våre felles ressurser skal selvsagt forvaltes på en måte som gjør at vi for eksempel får mest mulig ut av de kronene som stilles til disposisjon til for eksempel kommunens helse- og omsorgstjeneste.

Jeg har aldri vært glad i tall og jeg har lett blitt irritert over alle kravene om å gjøre om kvalitet ved organisasjoner, personaladministrasjon og tjenesteorganisering til kvantifiserbare og dermed, tellbare, data. Jeg har vært som kalven i Alf Prøysens eventyr om "geitekillingen som kunne telle til ti",som slett ikke ville telles.  (Les gjerne eventyret, Prøysen hadde nok ikke hørt om KOSTRA, men han skjønte at folk flest ikke vil telles) Det jeg har lært meg, er at de kvantitative datene vi får ut av KOSTRA, må kombineres med kvalitative data som innhentes gjennom å snakke med folk som er ansatt i tjenestene det gjelder.  KOSTRA er et kjempegodt hjelpemiddel når det gjelder å finne de riktige spørsmålene, KOSTRA kan derimot ikke uten videre gi de rette svarene.

Når KOSTRA kommer i miskreditt er det ikke fordi det ikke er et godt hjelpemiddel, det er fordi mange beslutningstakere bruker KOSTRA-data uten å koble tallene med kvalitative vurderinger.  Dersom politikere for eksempel, krever at kommunen skal ligge "på gjennomsnittet" i ressursbruk for en enkelt tjeneste eller for en enkelt enhet, uten å se sammenhengen tallene står i, da demonsterer de mest av alt sin uforstand i omgangen med tall og statistikk.  Desverre finns det nok en del eksempler på dette.

Mitt råd om KOSTRA er derfor at ansatte i tjenestene som måles, innimellom går inn i statistikkbanken, leter opp "sine" tall og så spør seg; "hvorfor er dette slik?", "hva kan vi lære av dette" og så videre.  I RO er vi dyktige på akkurat dette, så et godt råd når det gjelder å bruke KOSTRA er faktisk å søke råd, i alle fall derom man er usikker og man føler seg misforstått når noen bruker KOSTRA-tall for å vise hvor mye man kan skjære ned.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar