Mer om forhandlingskompetanse

Et av de største prosjektene jeg har vært med på her på RO, er utdanning av ledere i helse- og omsorgssektoren sammen med gode kollegaer på Høgskolen i Hedmark og Fagakademiet.  Dette kan du lese om på www.helselederutdanning.no .  Jeg har fått være med på mange deler av dette arbeidet, og er en av dem som har faglig ansvar for modul 4 som bl.a. handler om forhandlingskompetanse.

Jeg har i et tidligere blogginnlegg (5. sept. 2014) skrevet om det å utvikle forhandlingskompetanse som et strategisk virkemiddel i personal- og lederutvikling.  I løpet av de fire årene utdanningen nå har vart, har jeg truffet et par hundre ledere som foreleser om forhandlinger.  Jeg har lest deres eksamensbesvarelser og gitt mine vurderinger.  Det har selvsagt vært både gode og mindre gode besvarelser, men jamt over har det vært fantastisk morsomt og lærerikt å evaluere besvarelsene.

Det jeg først og fremst har hatt som mål i temaet forhandlingskompetanse er å utvikle en forståelse hos studentene for at vi forhandler hele tiden og at kunnskap om forhandlingsteknikker er et svært nyttig hjelpemiddel når vi skal oppnå best mulig resultater i samhandlingsoppgaver, brukermedvirkning, arbeidsfordeling osv. Dette perspektivet formidles tydelig i boka som er pensum på utdanningen: Rognes, J. K. (2015): Forhandlinger (4. utgave). Oslo: Universitetsforlaget  

I dag har jeg akkurat lest en svært god eksamensbesvarelse om kommunikasjon, pasientforløp og farhandlingskompetanse.  Når jeg leser en slik besvarelse på fredag, tar jeg helg med en god følelse av å ha gitt et lite bidrag til utvikling av godt lederskap.  Dette er nå en gruppeeksamen og studentene skriver slik om forhandlingskompetanse i sin besvarelse:

Som leder trenger man forhandlingskompetanse for å:

·         kunne dele på ressurser (budsjett, personell, utstyr og kompetanse) med andre virksomheter

·         kunne skape endring hos de ansatte

·         kunne gi de ansatte forhandlingskompetanse

·         kunne veilede ulike ansatte og forebygge konflikter

·         kunne løse opp i konflikter

Som ansatt trenger man forhandlingskompetanse for å:

·         kunne prioritere/finne felles mål for avdelingen

·         kunne prioritere oppgavefordeling i avdelingen

·         skape godt samarbeid i avdelingen – ulike ansatte

·         kunne legge til rette for god brukermedvirkning

Når dette er en god besvarelse, handler det ikke om å kunne gjengi litteratur eller forelesinger, men at studentene (enhetsledere i Helse- og omsorgstjenesten i en kommune) viser at de setter litteratur og forskning inn i sin virkelighet og viser hvordan kunnskapen kan omsettes til praktisk handling.

Møter som har gjort inntrykk, Bjarne

Som rådgiver på RO i mange år har jeg truffet hundrevis av ledere, ansatte og brukere enkeltvis og i grupper.  Noen av disse møtene har jeg med meg videre i alt jeg gjør, de har formet meg som rådgiver og de fortjener å bli til historier. Disse historiene er selvfølgelig mine inntrykk og opplevelser; de er mine fortellinger med min fargelegging.

Bjarne er frivillig.  Han har øst av sin arbeidsglede til oss andre i fellesskapet et langt liv, i fotballklubben da barna var små, i foreldreutvalget, i velforeningen og…..det var det jeg fikk notert, det var mer.

Nå er han 68 år, pensjonist, og har inngått avtale med pleie- og omsorgstjenesten i kommunen om å jobbe fire timer per uke som frivillig. Han møter opp til faste tider på sykehjemmet for å være trivelig med folk.  Bjarne kjenner bygda si, han kjenner også de fleste av beboerne på sykehjemmet. 

Bjarne ser tilbake på et langt og givende arbeidsliv, han har imidlertid ikke tenkt at han skal "trekke seg tilbake", flytte til Spania eller starte egen konsulentvirksomhet. Bjarne sier at han føler at det er rett å gi noe tilbake til det samfunnet som har vært med å gi ham det gode livet.

Han tar med seg Haldor, som må trilles i rullestol, ut på trille- og snakketur. Haldor får sjelden komme ut, han kan ikke komme ut uten at noen har tid til å følge ham.  De stopper ved elvebredden, de har begge dratt opp atskillige kilo ørret fra denne elva og har mange skrøner å dele med hverandre, trass aldersforskjellen, Haldor er 86 nå.

 Bjarne sitter ved senga til Ågot i to timer og snakker om familiene i bygda, forteller nytt, spøker og er alvorlig.  Ågot er deprimert i dag og vil ikke stå opp.  Men hun vil ha besøk av Bjarne som gir av det Ågot kanskje savner mest; noen som har tid. Pleierne sier at Ågot ikke er til å kjenne igjen etter at Bjarne har vært der, og at virkningen varer i flere uker.

Det vanskeligste Bjarne vet er å si nei. Det er så mange som skulle hatt av hans tid, derfor blir det også ikke sjelden til at timene blir mange flere enn dem han har "kontrakt" om. 

Bjarne sier at han har veldig mye igjen for de fire timene, det er en vinn-vinn situasjon sier han! Og da snakker han om den energien han får gjennom å "være til hjelp" eller "være til nytte".  Siden dette sykehjemmet har satt frivillighet i system, får Bjarne også en julelunsj i november og en tur sammen med de andre som er frivillig på våren.  Men det er det han kjenner inni seg etter å ha møtt Ågot og Haldor som er "betalingen".