Møter som har gjort inntrykk, Bjarne

Som rådgiver på RO i mange år har jeg truffet hundrevis av ledere, ansatte og brukere enkeltvis og i grupper.  Noen av disse møtene har jeg med meg videre i alt jeg gjør, de har formet meg som rådgiver og de fortjener å bli til historier. Disse historiene er selvfølgelig mine inntrykk og opplevelser; de er mine fortellinger med min fargelegging.

Bjarne er frivillig.  Han har øst av sin arbeidsglede til oss andre i fellesskapet et langt liv, i fotballklubben da barna var små, i foreldreutvalget, i velforeningen og…..det var det jeg fikk notert, det var mer.

Nå er han 68 år, pensjonist, og har inngått avtale med pleie- og omsorgstjenesten i kommunen om å jobbe fire timer per uke som frivillig. Han møter opp til faste tider på sykehjemmet for å være trivelig med folk.  Bjarne kjenner bygda si, han kjenner også de fleste av beboerne på sykehjemmet. 

Bjarne ser tilbake på et langt og givende arbeidsliv, han har imidlertid ikke tenkt at han skal "trekke seg tilbake", flytte til Spania eller starte egen konsulentvirksomhet. Bjarne sier at han føler at det er rett å gi noe tilbake til det samfunnet som har vært med å gi ham det gode livet.

Han tar med seg Haldor, som må trilles i rullestol, ut på trille- og snakketur. Haldor får sjelden komme ut, han kan ikke komme ut uten at noen har tid til å følge ham.  De stopper ved elvebredden, de har begge dratt opp atskillige kilo ørret fra denne elva og har mange skrøner å dele med hverandre, trass aldersforskjellen, Haldor er 86 nå.

 Bjarne sitter ved senga til Ågot i to timer og snakker om familiene i bygda, forteller nytt, spøker og er alvorlig.  Ågot er deprimert i dag og vil ikke stå opp.  Men hun vil ha besøk av Bjarne som gir av det Ågot kanskje savner mest; noen som har tid. Pleierne sier at Ågot ikke er til å kjenne igjen etter at Bjarne har vært der, og at virkningen varer i flere uker.

Det vanskeligste Bjarne vet er å si nei. Det er så mange som skulle hatt av hans tid, derfor blir det også ikke sjelden til at timene blir mange flere enn dem han har "kontrakt" om. 

Bjarne sier at han har veldig mye igjen for de fire timene, det er en vinn-vinn situasjon sier han! Og da snakker han om den energien han får gjennom å "være til hjelp" eller "være til nytte".  Siden dette sykehjemmet har satt frivillighet i system, får Bjarne også en julelunsj i november og en tur sammen med de andre som er frivillig på våren.  Men det er det han kjenner inni seg etter å ha møtt Ågot og Haldor som er "betalingen".